Hvert år prøver Fortidsminneforeningen i Finnmark å
arrangere en tur til et sted i fylket, der en kan oppleve noe fra vår nære
eller fjerne historie. Høsten 2011 var målet Loppa øy i Vest Finnmark. Øya er vakker
og har vært senter for kommunen i tidligere tider, da all kommunikasjon gikk
sjøveien. Den er historisk i og med at
den inneholder forskjellige kulturminner fra svært lang tid tilbake. Her finns også fuglefjell med et yrende
liv. Det ble opprettet sjøfugl-reservat
i 1983. Dette er nå fredet.
Ca 40 personer hadde meldt
seg på turen. Hver og en av deltakerne
måtte komme seg til Øksfjord, der foreningen hadde leid båt for befraktning av
folket. Deltakerne måtte betale en egenandel på 600 kr hver for båtreisen.
Deltakerne kom fra hele Finnmark. 
På
turen mot Loppa øy var båten innom Bergsfjord, Sør-Tverrfjord og Sandland. I Sør-Tverrfjord kom Annfrid Slettvoll om
bord. Hun er pensjonert lærer med stor
interesse for historie og for hjemkommunen sin i særdeleshet.
Noen av deltakerne hadde
vært litt engstelige for sjøsyke, men havet var blankt og stille og båtføreren
var dyktig og imøtekommende, så alle var ved godt mot da vi nådde øya.
Lederen samler
troppene:
Da
alle hadde kommet seg mer eller mindre velberget på land på kaia på Loppa,
hadde leder i Fortidsminneforeningen, Jørgen Dahl fra Vadsø en gjennomgang av
hvor vi skulle og hva vi skulle se.
Bilde: Historiker Arvid Petterson fra Porsanger forteller at her sto for tusenvis av år siden et langhus som var mange timer langt. Bare tuftene finns. Hva finns etter oss, tro?
Så
begynte vandringen til ”sentrum”, der både tidligere skole (nå overnattingssted
om sommeren), Loppa kirke med en eldre kirkegård, muren til kirken som ble
nedbrent av tyskerne og Loppa Hovedgård med tilhørende bygninger, samt
størstedelen av boligbebyggelsen på øya, med unntak av Mevær, der båten la til
ved kaien.
Den yngste kirkegården:
På
turen mot sentrum var vi innom den yngste kirkegården på Loppa. Her så vi på en del gravsteder av spesiell
interesse, bl.a. et lite gravsted der en liten sønn av en russisk pomorskipper
ligger begravet rundt 1905. Graven er
velstelt med gulhvit skjellsand strødd rundt den nedlagte gravsteinen. Vi så også på gravstedet til presten Asheim,
som døde på øya og ble gravlagt der. Han
har en helt spesiell plass i Loppafolks hjerter. Selv la artikkelskriveren merke til de to
nyeste gravene. Der ligger to av de
personene som har betydd mye for undertegnedes familie. Fred være med dem.
Bilde: Her ble sønnen til en russisk pomorskipper gravlagt rundt 1905.
Uten mat og drikke..:
Da følget
nådde kirken ble man enige om å ta matpause.
Det skjedde på kirketrappen og bord og benker i umiddelbar nærhet. Solen hadde meldt forfall, men mesteparten av
måltidet foregikk i tørre former. Dette
varte dessverre ikke helt til alle var ferdige.
Men turfolk sutrer ikke av den grunn.
Vi spiste ferdig og pakket sammen før vi gikk inn i kirken.
Kirkehistorie:
Annfrid Slettvoll fra Sør-Tverrfjord fortalte historien
om kirkene på Loppa øy. Det har vært tre
kirker på øya. Den første ble revet og
flyttet til hovedstedet, der den ble brent av tyskerne. Hun beskrev bygdefolkets berging av altertavle,
døpefat og mugge, messehakler, alterduk, malerier m.m., før brenningen i 1944. Dette
var unike kulturskatter, hvorav noen var flere hundre år gamle. Sakene ble gjemt i bårehuset, som sto på den
da benyttede kirkegården. Den ble spart
av tyskerne og klenodiene ble dermed reddet. Det er disse vi nå kan beskue i Loppa
kirke. I kirken kan vi også se et maleri
som den tyske sjefen på Loppa under brenningen, Schmidt, etter krigen sendte
som (offer)gave til den gjenoppbygde kirken.
Bilde: Altertavlen, som bygdefolket klarte å gjemme før brenningen.
Korskirkemuren:
Så
trakk deltakerne ut og gikk til muren etter den brente kirken. Her var vi så heldige at Svein Bertheussen, nåværende
eier av Loppa Hovedgård og en svært betydelig ressurs for Loppa øy og Loppa
kommune, berettet om hvordan han og sønnene grov opp denne muren, hvor to
tredeler var nedgrodd i jorden.
Bilde: Modell av korskirken, som ble brent. Modellen er bygget av Svein Bertheussen etter tegninger fra riksantikvaren.
Kirkebygningen
var formet som et kors, der begge kryssende deler var 24,1m lange. Kirken hadde sitteplasser til 222 personer. Det er et stort arbeid som er lagt ned i å få
muren frem i lyset igjen.
Bilde: Svein Bertheussen ved kirkemuren, som han og sønnene Richard og William gravde frem av jorden. Bare øverste del av muren var synlig da de startet.
Handelshusets påbegynte museum:
Svein Bertheussen (født
og oppvokst på Langnes i Tana, tidligere Norges yngste ubåtsjef i en alder av
28 år og senere Havnesjef i Alta), nå pensjonist, var så velvillig at han tok
oss med til det huset som i tidligere tider huset fiskemottak og
tørrfiskloft. Her er det nedlagt et
stort arbeid med å ta vare på allslags gjenstander som han har funnet, både
over og under jorda på øya. Det er redskaper
som har vært viktige for det arbeidet som foregikk på et slikt kyststed i de eldre
tider.
I museet var også en modell av korskirken, som Bertheussen har
bygget. Han presiserer at han ikke
regner seg ferdig med registrerings- og kartleggingsarbeidet enda, for han har
så mange oppgaver som trengs å gripes fatt i. Så vidt vi er kjent med finns det
ikke noe offentlig kystmuseum i Loppa, så det arbeidet han gjør er uvurderlig
for en kystkommune, sett fra artikkelforfatters side!
Den eldre kirkegården ved Hovedhuset:
Flesteparten av gravene aner vi bare som
forhøyninger i terrenget. Vi ser på gravene som har synlige
gravmerker, kors og annet. Denne er nok
tatt i bruk ca 100 år før den nyeste mener vi ut fra årstallene på
gravstedene.
Loppasanden/Rossmålvika:
Turen
går videre. Vi passerer den nydelige
Loppasanden, skinnende hvit, der det sies at kjelden ankommer hvert år den 25.
mars. Om ikke annet så reker det en fjær
i land, heter det.
Bilde: Noen av deltakerne ved tufter i Rossmålvika. Her finns tufter fra vår aller tidligste historie, samt middelalderen og rester fra Svend Foyns trankokeri, antakelig det siste han drev på Finnmarkskysten.
På 1960 tallet ble
det under veiarbeid funnet en kvinnegrav fra vikingtiden. Av det som fantes i graven av utstyr som
fulgte den døde, ser man at det har vært forbindelser til Svartehavsområdet i
denne tiden. I Rossmålvika finns mange
tufter fra mange tusen år tilbake.
Arvid
Petterson gir oss en inngående beskrivelse.
Vi får også vite at det har vært trankokeri her allerede i middelalderen
og at Svend Foyn anla sitt siste og vestligste trankokeri i Finnmark på dette
stedet da han hadde sin storhetstid.
Vandringen ender med tilbaketur
til båten. Det foretas en opptelling av
deltakerne før avreise for å sikre at ingen blir glemt. Vi går om bord, starter tilbake til Øksfjord
og begynner å tenke over det vi har opplevd.
Mange deltakere uttrykker stor entusiasme og iver etter å få dra på tur også
til neste år.
Til slutt vil vi føye til
at hele styret i Fortidsminneforeningen avd. Finnmark deltok også på turen.
Odd Mathis Hætta fra Kautokein har befart en gammel tuft og slutter seg til flokken.
Bilde: På den gamle kirketrappen. Fra venstre: Leif Eriksen fra Polmak (pt. Alta),
Annelise Pedersen, Vadsø, Einar og Wenche Dølør, Alta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar