Flott, men tilårskommen bolig på Loppa øy

Loppa øy har gammel historie som går flere tusen år tilbake i tid. Her ser vi at til og med den ene av de to fuglekassene jeg så der i sommer, begynner å dra på årene (Foto: Olav E. Johansen)

Historisk reise i Finnmark

Tekst og foto: Erna Fjelldahl

Hvert år prøver Fortidsminneforeningen i Finnmark å arrangere en tur til et sted i fylket, der en kan oppleve noe fra vår nære eller fjerne historie. Høsten 2011 var målet Loppa øy i Vest Finnmark. Øya er vakker og har vært senter for kommunen i tidligere tider, da all kommunikasjon gikk sjøveien.   Den er historisk i og med at den inneholder forskjellige kulturminner fra svært lang tid tilbake.  Her finns også fuglefjell med et yrende liv.  Det ble opprettet sjøfugl-reservat i 1983.  Dette er nå fredet. 

Ca 40 personer hadde meldt seg på turen.  Hver og en av deltakerne måtte komme seg til Øksfjord, der foreningen hadde leid båt for befraktning av folket. Deltakerne måtte betale en egenandel på 600 kr hver for båtreisen. Deltakerne kom fra hele Finnmark.

Før avreise hadde omstillingskonsulent Terje Haugen (bildet) fra administrasjonen i Loppa kommune en svært interessant orientering om kommunen, hva angikk det meste, folk, næringsliv, kultur og de ned- og oppturer som kystkommunen har opplevd.

                                                                                                                                           

 Båtturen:      

På turen mot Loppa øy var båten innom Bergsfjord, Sør-Tverrfjord og Sandland.  I Sør-Tverrfjord kom Annfrid Slettvoll om bord.  Hun er pensjonert lærer med stor interesse for historie og for hjemkommunen sin i særdeleshet.  

Noen av deltakerne hadde vært litt engstelige for sjøsyke, men havet var blankt og stille og båtføreren var dyktig og imøtekommende, så alle var ved godt mot da vi nådde øya.

Lederen samler troppene:  

Da alle hadde kommet seg mer eller mindre velberget på land på kaia på Loppa, hadde leder i Fortidsminneforeningen, Jørgen Dahl fra Vadsø en gjennomgang av hvor vi skulle og hva vi skulle se. 

Bilde: Historiker Arvid Petterson fra Porsanger forteller at her sto for tusenvis av år siden et langhus som var mange timer langt. Bare tuftene finns. Hva finns etter oss, tro? 

Så begynte vandringen til ”sentrum”, der både tidligere skole (nå overnattingssted om sommeren), Loppa kirke med en eldre kirkegård, muren til kirken som ble nedbrent av tyskerne og Loppa Hovedgård med tilhørende bygninger, samt størstedelen av boligbebyggelsen på øya, med unntak av Mevær, der båten la til ved kaien.

Den yngste kirkegården: 

På turen mot sentrum var vi innom den yngste kirkegården på Loppa.  Her så vi på en del gravsteder av spesiell interesse, bl.a. et lite gravsted der en liten sønn av en russisk pomorskipper ligger begravet rundt 1905.  Graven er velstelt med gulhvit skjellsand strødd rundt den nedlagte gravsteinen.  Vi så også på gravstedet til presten Asheim, som døde på øya og ble gravlagt der.  Han har en helt spesiell plass i Loppafolks hjerter.  Selv la artikkelskriveren merke til de to nyeste gravene.  Der ligger to av de personene som har betydd mye for undertegnedes familie.  Fred være med dem.

Bilde: Her ble sønnen til en russisk pomorskipper gravlagt rundt 1905.

Uten mat og drikke..:  

Da følget nådde kirken ble man enige om å ta matpause.  Det skjedde på kirketrappen og bord og benker i umiddelbar nærhet.  Solen hadde meldt forfall, men mesteparten av måltidet foregikk i tørre former.  Dette varte dessverre ikke helt til alle var ferdige.  Men turfolk sutrer ikke av den grunn.  Vi spiste ferdig og pakket sammen før vi gikk inn i kirken. 

Kirkehistorie:                                                                                                                                            

Annfrid Slettvoll fra Sør-Tverrfjord fortalte historien om kirkene på Loppa øy.  Det har vært tre kirker på øya.  Den første ble revet og flyttet til hovedstedet, der den ble brent av tyskerne.  Hun beskrev bygdefolkets berging av altertavle, døpefat og mugge, messehakler, alterduk, malerier m.m., før brenningen i 1944. Dette var unike kulturskatter, hvorav noen var flere hundre år gamle.  Sakene ble gjemt i bårehuset, som sto på den da benyttede kirkegården.  Den ble spart av tyskerne og klenodiene ble dermed reddet.  Det er disse vi nå kan beskue i Loppa kirke.  I kirken kan vi også se et maleri som den tyske sjefen på Loppa under brenningen, Schmidt, etter krigen sendte som (offer)gave til den gjenoppbygde kirken.

Bilde: Altertavlen, som bygdefolket klarte å gjemme før brenningen. 

Korskirkemuren:            

Så trakk deltakerne ut og gikk til muren etter den brente kirken.  Her var vi så heldige at Svein Bertheussen, nåværende eier av Loppa Hovedgård og en svært betydelig ressurs for Loppa øy og Loppa kommune, berettet om hvordan han og sønnene grov opp denne muren, hvor to tredeler var nedgrodd i jorden. 

Bilde: Modell av korskirken, som ble brent. Modellen er bygget av Svein Bertheussen etter tegninger fra riksantikvaren.

Kirkebygningen var formet som et kors, der begge kryssende deler var 24,1m lange.  Kirken hadde sitteplasser til 222 personer.  Det er et stort arbeid som er lagt ned i å få muren frem i lyset igjen.  

Bilde: Svein Bertheussen ved kirkemuren, som han og sønnene Richard og William gravde frem av jorden. Bare øverste del av muren var synlig da de startet.

Handelshusets påbegynte museum:                                                                     

Svein Bertheussen (født og oppvokst på Langnes i Tana, tidligere Norges yngste ubåtsjef i en alder av 28 år og senere Havnesjef i Alta), nå pensjonist, var så velvillig at han tok oss med til det huset som i tidligere tider huset fiskemottak og tørrfiskloft.  Her er det nedlagt et stort arbeid med å ta vare på allslags gjenstander som han har funnet, både over og under jorda på øya.  Det er redskaper som har vært viktige for det arbeidet som foregikk på et slikt kyststed i de eldre tider.

I museet var også en modell av korskirken, som Bertheussen har bygget.  Han presiserer at han ikke regner seg ferdig med registrerings- og kartleggingsarbeidet enda, for han har så mange oppgaver som trengs å gripes fatt i. Så vidt vi er kjent med finns det ikke noe offentlig kystmuseum i Loppa, så det arbeidet han gjør er uvurderlig for en kystkommune, sett fra artikkelforfatters side!

Den eldre kirkegården ved Hovedhuset:                                                                                   

Flesteparten av gravene aner vi bare som forhøyninger i terrenget.  Vi ser på gravene som har synlige gravmerker, kors og annet.  Denne er nok tatt i bruk ca 100 år før den nyeste mener vi ut fra årstallene på gravstedene. 

Loppasanden/Rossmålvika: 

Turen går videre.  Vi passerer den nydelige Loppasanden, skinnende hvit, der det sies at kjelden ankommer hvert år den 25. mars.  Om ikke annet så reker det en fjær i land, heter det. 

Bilde: Noen av deltakerne ved tufter i Rossmålvika. Her finns tufter fra vår aller tidligste historie, samt middelalderen og rester fra Svend Foyns trankokeri, antakelig det siste han drev på Finnmarkskysten.

På 1960 tallet ble det under veiarbeid funnet en kvinnegrav fra vikingtiden.  Av det som fantes i graven av utstyr som fulgte den døde, ser man at det har vært forbindelser til Svartehavsområdet i denne tiden.  I Rossmålvika finns mange tufter fra mange tusen år tilbake. 

Arvid Petterson gir oss en inngående beskrivelse.  Vi får også vite at det har vært trankokeri her allerede i middelalderen og at Svend Foyn anla sitt siste og vestligste trankokeri i Finnmark på dette stedet da han hadde sin storhetstid.

Vandringen ender med tilbaketur til båten.  Det foretas en opptelling av deltakerne før avreise for å sikre at ingen blir glemt.  Vi går om bord, starter tilbake til Øksfjord og begynner å tenke over det vi har opplevd.  Mange deltakere uttrykker stor entusiasme og iver etter å få dra på tur også til neste år.

Til slutt vil vi føye til at hele styret i Fortidsminneforeningen avd. Finnmark deltok også på turen.

Odd Mathis Hætta fra Kautokein har befart en gammel tuft og slutter seg til flokken.

 

Bilde: På den gamle kirketrappen.  Fra venstre: Leif Eriksen fra Polmak (pt. Alta), Annelise Pedersen, Vadsø, Einar og Wenche Dølør, Alta.

Kulturminnevandring på Loppa øy

Tekst og foto: Olav E. Johansen

Sist lørdag arrangerte Fortidsminneforeningen Finnmark en  kulturminnevandring på Loppa øy, som for mange er kjent som «Den grønne øya». Det ble et interessant møte med fortid og nåtid for deltakerne som var fra  hele fylket.

Allerede på kaia i Øksfjord fikk de rundt 40 deltakerne en interessant  innføring om Loppa kommune ved næringsrådgiver Terje Haugen (bildet til venstre), om hva kommunen er og ikke minst hvilke utfordringer den står overfor i tiden fremover.  

Lang historie

Det var historiker Arvid Petterson fra Lakselv  som hadde hovedinnlegget om historien til Loppa øy, godt supplert av  Annfrid Slettvold fra Sør-Tverrfjord i Loppa og Odd-Mathis Hætta fra Kautokeino. 

De tok vandrerne med på en flere tusen års vandring gjennom steinalder, jernalder og middelalder fram til vår tid. Det finnes mange spor etter gammel bosetning  på Loppa øy. Øya ligger strategisk til midt i skipsleia hvor det meste av ferdsel foregikk i gammel tid. 

Bilde: Fra venstre Arvid Petterson (Lakselv), Annfrid Slettvold (Sørtverrfjord), Einar og Wenche Dølør (Alta)

Øya var også en viktig handelsrute mellom øst og vest. I tidligere tider var Loppa øy et gammelt handelssted som også var senter i Loppa kommune og et viktig fiskevær.  

Her har det vært et ganske stort langhus. I tillegg viser de  mange ulike tuftene at det har vært hus av mange slag.  Ved Rossmollvika kan man se en hellegrop som ble brukt til å smelte tran av hvalspekk. 

Den såkalte "dronninggraven" fra vikingtiden ble oppdaget under veibygging i 1962 og utgravd i 1964. Graven inneholdt  bronsespenner, glassperler, hvalbeinsplate og flere bruksgjenstander, noen av jern. Det var nok ikke en dronning som lå her, men det må likevel ha vært en betydningsfull kvinne.  

Tanaværing

Under vandringen passerte man Loppa hovedgård som har skiftet eiere flere ganger etter krigen. Denne dagen viser det seg at det er en "gammel", sprek tanaværing  som kommer ut på trammen for å hilse på de vandrende. Han er også en av de få fastboende. 

Bilde: Svein Bertheussen med sin selvbygde modell av den gamle korskirken.

Det er Svein Bertheussen som har viet sine eldre dager til å være kårkall og ta vare på de store husene og eiendommen. Det var Sveins sønn, Richard, som overtok stedet da Eivind Solberg solgte eiendommen i 1991. Etter hvert overtok Richards bror, William, som nå er direktør i Statens havarikommisjon for transport. Svein Bertheussen er Norges yngste ubåtsjef noensinne. Han var havnesjef i Alta da han ble pensjonist.  Han er oppvokst på Langnes i Tana. 

Han tok forsamlingen med på en interessant omvisning i det gamle fiskemottaket med tørrfiskloft.  I første etasje har han samlet  mange gjenstander fra Loppa øy. Til sammen gir de et bilde av blant annet kjøpmannslivet på øya opp gjennom tidene. Andre etasje er viet familiens eget mangfoldige liv, såvel på Loppa øy som ellers. 

Her finner man også en modell av den gamle korskirken. Den har Svein Bertheussen laget selv etter mål og tegninger som han har fått fra riksantikvaren. 

Bilde: Til venstre Håkon Stock Nilsen fra Vadsø hadde tatt med den fjernstyrte bilen sin.

Bertheussen fikk ros av forsamlingen for det arbeidet han og sønnene har lagt ned på Loppa øy. Det er ofte slik at uten sånne ildsjeler som Svein Bertheussen og sønnene hans, ville det vært mange historiske gjenstander som ville gått tapt. Så også på Loppa øy.

Kirke- og kirkegårdsruiner

På Loppa øy er det flere kirketufter, blant annet ute i Yttervær. Utgravinger har vist at det er to kirketufter inni hverandre der. De er kanskje blant de eldste i Finnmark. Der er også en kirkegård og en gårdshaug.

På dagens kirkested finner man den nestyngste kirkegården hvor man kan se mange jernkors. 

På den nyeste kirkegården finner man blant annet en  grav hvor en 13 år gammel russisk-ortodoks  gutt er blitt gravlagt. Sannsynligvis har han vært med sin far (pomorskipper?) og dødd her. Graven er dekket med en marmorplate og rikt dekorert.  En russisk-ortodoks prest var for noen år tilbake og velsignet gravstedet. Til minne om det, hadde han med seg et ikon som henger i den nye kirken som ble bygd etter krigen.

På dagens kirkested fortalte Annfrid Slettvold (bildet) både om den gamle korskirka som ble som ble brent høsten 1944 og om den nye kirken som ble bygd i 1953.  

Nå ser man bare grunnmurene etter den gamle  middelalderkirken som ble oppført i 1747 med over 200 sitteplasser.  

I dag er det bare 6 fastboende igjen på øya, men mange sommergjester finner veien hit så snart de lyse netter kommer.

Noen av deltakerne om bord på hurtigbåten. Fra venstre Tonny Nilsen og Tove Kristiansen fra Vadsø, Odd-Mathis Hætta fra Kautokeino og turleder/leder i Fortidsminneforeningen Finnmark, Jørgen Dahl fra Vadsø.

Hans Fredrik Esbensen fra Vadsø med Rossmollvika i bakgrunnen.

Flere deltakere ved det gamle trankokeriet

Ombord på hurtigbåten. Fra venstre Tonny Nilsen (Vadsø), Tove Kristiansen (Vadsø), Odd-Mathis Hætta (Kautokeino) og leder i Fortidminneforeneingen avd. Finnmark, Jørgen dahl (Vadsø)

Loppa hovedgård tatt fra kirkemurene. Foran fra venstre Monica Dahl (Vardø), Einar Dølør (Alta), Leif Eriken (Tana/Alta) og Erna Fjelldahl (Tana).