Jeg så at stedsnavntjenesten i Tana har besluttet at Luftjokbrinken heretter skal hete Luftjokbakken med begrunnelse i at 'brink' er et låneord fra dansk.
Hvis man lokalt i Luftjok bruker "brinken", synes jeg det er helt forkastelig å endre det. Stedsnavn skal jo også fortelle en historie. Har man sjekket ut om det er slik i Luftjok?
Når man først skal følge en linje hvor man endrer stedsnavn på en historieløs måte, da er det vel ikke lenger noen grunn til å frede "Birkestrand", "Birkelund" (i nedre Bonakas) og "Petterlund". "Lund" hører heller ikke til tanaværingers vokabular. Det er også en arv fra dansk. Da må det bli "Bjørkestrand", "Bjørkeskog" og "Petterskog".
Dessuten bør stedsnavntjenesten se på de samiske stedsnavnene som er forvrengte utgaver av samisk, og som sånn sett er mye verre. Sånne navn er "Gullholmen" , "Gulbojok", "Masjok", "Polmak", "Boftsa", ". Og det sikkert mange flere.
Min mening er at stedsnavnene i Tana forteller en historie slik de står i dag, enten det er korrekt skrivemåte eller ikke. Når ikke-samisktalende i Gulbojok og Polmak ikke vil at det skal hete Golgotjohka og Buolbmát, da synes jeg at man skal respektere det.
Olav E. Johansen
Vi skal publisere bilder og små og store artikler om viktige og uviktige temaer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar