Av Olav E. Johansen
Vi ser kraftlinjer rundt oss hver dag. De er et så vanlig innslag i hverdagen at vi knapt legger merke til dem. Og de fleste av oss vet lite om detaljene knyttet til det å bygge en stor kraftlinje. Så hvorfor ikke spørre noen som vet?
En dag stoppet jeg ved Karlebotn-krysset for å lufte hunden. Da den hoppet opp på en stolpehaug der, begynte tankene å surre. Hvor mye kan en sånn stolpe veie? Hva kan den egentlig koste? Og mange spørsmål i samme retning. Jeg måtte innrømme overfor meg selv at jeg ikke hadde peiling.
Jeg tok kontakt med Statnett og ble satt i kontakt med kommunikasjonsrådgiver Stig Gøran Hagen som har kontor i Alta. Han kunne naturligvis svare på mine spørsmål.
-Hva slags linje er det som bygges på sørsida av Varangerfjorden?
-Det er en 132 kilovolt-linje som starter i Skogfoss og har sitt endepunkt i Varangerbotn. Den er 135 km lang og bygges for å forbedre kraftforsyningen i Øst-Finnmark, sier Hagen. -Kraftledningen vil også legge til rette for økt forbruk og ny kraftproduksjon i området.
Om stolpene
Jeg regner med at stolpene produseres i Norge, men der tar jeg feil. Hagen opplyser at stolpene produseres i Joensuu i Finland.

(Foto til v. utlånt av Statnett)
-Hvor lenge regner du med at sånne stolper kan stå i jord før de råtner og må skiftes ut?
-Levetida varierer ut fra hvilket miljø de plasseres i, men i utmark her nordpå kan de stå i 60-70 år.
Det er ca. 6 mastepunkter pr. km. På mastepunkter hvor man må bruke forankringsmaster, kan det gå opp til 16 stolper pr kilometer.En forankringsmast er en forsterket mast som skal tåle større belastning enn en ordinær mast. Den skal kunne ta opp ensidig strekk uten å gi etter. Det er 852 mastepunkter i alt på linja. Til sammen går det da med cirka 2.200 stolper til denne linja.
Nå for tiden bruker man bruker man hovedsakelig helikopter til transport av stolpene.
Store tall
Så var det prisen på en sånn kraftstolpe. Hagen sier at de billigste stolpene koster ca. 18.000 kroner og de dyreste ca 40.000 kroner pr stykk, alt etter lengde og tykkelse.
-Men hva koster egentlig en sånn mast komplett med alt utstyr (traverser og fester for ledninger osv inklusive utgifter til arbeid, maskiner osv)?
-I gjennomsnitt er kostnadene omkring 410.000 pr ferdig mast. Prisen varierer fra 120.000 til 650.000 kroner alt etter terrengets beskaffenhet og grunnforhold, sier Hagen.
Jeg hadde ikke i min villeste fantasi tenkt at en sånn mast kunne koste opptil 650.000 kroner. Så nå skal jeg vurdere å betale min strømregning med litt mer andakt.
Ledningene
-Hvor mange kilometer strømførende ledning går det med til denne linja?
-Det vil gå med 405 km ledning til kraftlinja mellom Skogfoss og Varangerbotn, sier Hagen.
-Ledningen leveres på tromler som hver tar 3,5 kilometer ledning, og hver trommel veier 5.500 kilo. Man skjønner fort at her er det lite som kan gjøres med håndmakt.
Jeg hadde ellers regnet med at ledningen i det minste var produsert i Norge. Men nei, ikke den heller. Likevel blir jeg nokså overrasket da Stig Gøran kan fortelle at ledningen er produsert så langt borte som i Bahrain i Den persiske gulf.
Lokalt næringsliv
-I hvor stor grad drypper det på lokalt næringsliv når en sånn linje bygges?
-Dette kraftledningsprosjektet gir en god del ringvirkninger lokalt. Eksempelvis har det ved skogryddingen vært lokale firmaer inne som underentreprenører, sier Hagen.

I tillegg til dette gjøres det mye innkjøp lokalt av alt fra mat, losji, drivstoff, verktøy, servicer og reparasjoner, diverse bekledning m.v. -Hva dette vil utgjøre i anleggsperiodene er vanskelig å si, men at det er snakk om mange millioner, er sikkert, sier Stig Gøran Hagen til slutt. (bilde til v.: Foto: Statnett)
Byggingen av denne linja vil koste ca 350 millioner kroner. Totalkostnaden for prosjektet vil være ca. en halv milliard kroner (500 millioner). Linja skal etter planen settes i drift høsten 2013.
Det er firmaet AF E.ON ES-Istad ANS med hovedkontor i Møre og Romsdal som har hovedentreprisen for prosjektet.
Statnett
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar