Stor oppslutning om Lavonjarg-dagen 2011

Tekst og foto: Olav E. Johansen

Det var stor oppslutning om årets Lavonjargdag den 16. juli. Hovedaktivitetene var turer til Stangnestind og til setra samt kåseri om en gammel byggeteknikk.  Utpå dagen kom til og med solen frem og sendte sine varme stråler over  de mange som hadde funnet veien til Lavonjarg i år.

Langveisfarende

Folk kom fra fjern og nær. Ekteparet Thomas Reiser og Monique Landmann-Reiser  var kommet helt Offenburg i Syd-Tyskland, cirka 30 km fra Strasbourg. De sa at dette er tredje gangen de er i Finnmark.  -Hvis man først har vært her en gang, så må man bare tilbake, sier Thomas. De er lidenskapelige fuglekikkere. Derfor syntes de at Høyholmen og Tanamunningen er et flott område for en slik aktivitet.  

Andreas og Astrid Njarga (til venstre) fra Polmak hadde tatt med seg det sydtyske ekteparet Thomas Reiser og Monique Landmann-Reiser somfor tiden er gjester hos Njarga.

Stor deltakelse

I år var det mer enn 40 deltakere på turen opp til Stangnesting, som for øvrig er det høyeste punktet på Varangerhalvøya med sine 724 meter over havet.  Per Evald Walle og Viljo Valle var to av deltakerne. De var delt i synet på om det hadde vært en hård tur.  Men de var fornøyd med turen. Viljo startet tidlig og fikk derfor litt av formiddagståken som lå helt oppe på toppen. De var enige om at det var fin temperatur  til en sånn fysisk anstrengelse.   Turen til Setra (Lille-Leirpollen) hadde også omtrent det samme antallet.  

En liten lundehund med matmor Åshild Krogh Ulriksen fra Grimstad. Åshild er opprinnelig fra Bonakas hvor hun har et fritidshus.

Som vanlig  severte Lavonjarg Vel  deilig laksesuppe og  utsøkt kongekrabbe i tillegg til kaffe og kaker. 

Når man er i Lavonjarg, blir det unektelig til at man mimrer om gamle dager. Men man ser også kontrastene, for  på kort tid gikk to store skip gjennom Lavonjargsundet for å hente kvarts i Austertana. 

Mens vi var der, var det flere som begynte å snakke om hvor stor befolkningen i Lavonjarg egentlig hadde vært den gangen det bodde folk i alle husan. Det var Andreas Njarga som ropte tallet utover  sundet idet vi forlot stedet.  -I 1966 var det 21 fastboende  der, ropte Andreas. 

Hos arrangøren, Lavonjarg Vel, var man storfornøyd med dagen. Båtførerne hadde sin fulle hyre med å frakte folk frem og tilbake. 

Kåseri om skjelterteknikk

Som en del av årets Lavonjargdag  ville Fortidsminneforeningen Finnmark  benytte anledningen til å sette fokus på en gammel byggeteknikk, nemlig skjelterteknikken.I Lavonjarg eier Jan Samuelsen en stor og flott skjelterskjå som er blitt restaurert.   

Arkitekt Randi Sjølie kåserer om skjelterskjåen i Lavonjarg.

Arkitekt Randi Sjølie holdt et interessant kåseri om skjelterhus-teknikken med utgangspunkt i huset til Jan.  Hun fortalte detaljert om hvordan bygget er satt opp. Disse husene er egentlig en blanding av elementer fra stav- og laftehus. Veggene består av stående plank, eller skjeltrer, som er satt inn i spor i svillen og i raftstokken. 

        Idun Pedersen fra Smalfjord hadde fått tillatelse til å flytte en skjelterskjå til Smalfjord.

Tilhørere

Tilhørere

Plankene ble opprinnelig formet med øks slik tilfellet er i Lavonjarg-skjåen. Never ble brukt som tettemateriale på torvtaket.  Da man restaurerte skjåen, fikk man never fra Målselv. 

Jan Samuelsen (skjåens eier) og Randi Sjølie.

Skjelterskjåer ble brukt til høyskjåer og stabbur/lagringsplass.  Slike hus ble særlig brukt til formål hvor det var viktig med god lufting og god tørk.  

Man regner med at det er 48 registrerte skjelterhus i Finnmark. Av disse er  hele 43 i Tana. I tillegg til skjåen i Lavonjarg er det også et restaurert fjøs er Lille-Leirpollen (Setra). I Tana finnes det ellers slike hus blant annet  i Horma, Polmak, Smalfjord, Austertana, Sirma, Båteng og Rustefjelbma. 

Ingvald Guttorm og hunden slapper av etter turen til Setra.

Frank Klaussen fra Båtsfjord var en av tilhørerne. Etter kåseriet sa han at han hadde lært mye om skjelterskjåer. Han sa at han hadde hørt ordet brukt i Båtsfjord.  Men der  ble ordet  "skjelterskjå" kun  brukt for å beskrive et dårlig vedlikehodt og trekkfullt  bolighus.  

Wivian Johnsen viser frem en gammel Lavonjarg-kofte som er sydd før krigen. Det er Liv Nilsen som eier kofta.

I kulturminneloven er det  et generelt forbud mot å flytte gamle hus.  Men i Finnmark har det vært  tradisjon å flytte slike hus fordi de ofte ble gitt som gave eller man arvet dem.   Idun Pedersen fra Smalfjord er en av dem som har fått  tillatelse til å flytte et slikt stabbur fra Horma til Smalfjord fordi stabburet var fra hennes mors barndomshjem og fordi det har vært tradisjon å flytte slike hus. Dessuten ble stabburet flyttet innen samme kommune. 

  Per Evald Walle og Viljo Valle hadde hatt en fin tur opp til Stangnestind.