Kulturminnedagen i Gavesluft

Fra steinalder til kanoner

Av Olav E. Johansen

-Ikke siden 1944 har det vært så mye folk på en gang i Gavesluft som idag,  var  Arne Josvald Sabbasens reaksjon på det særdeles godt besøkte arrangementet sist søndag i forbindelse med Kulturminnedagen. Gjennom forskjellige innslag ble bygdas flere tusenårige historie presentert. 

Det nasjonale tema for Kulturminnedagen 11.september 2011 var  ”Skjulte skatter. Spor i landskapet.”  Her i  Tana var  temaet ”Gavesluft - fra yngre steinalder til kanoner.”  Hovedaktiviteten var en vandring  i tid og gjennom bygda hvor minnene er spredt over et stort område. Dessuten hadde Tana kommune en orientering om arealplanen for Gavesluft- og Kaldbaknes-området.

Vi anslo antall besøkende til nærmere 90. 

Andakt

Pensjonert prest Kåre Smeland åpnet dagen med andakt i den største katedral man kan tenke seg. Han snakket blant annet om det forvalteransvaret som vi har overfor naturen.  Et annet tema var de nedbrytende trender i samfunnsutviklingen. 

Organist Stamen spilte på melodika (Foto: Olav E. Johansen)

Til venstre presten Kåre Smeland (Foto: Olav E. Johansen)

Til venstre  ser vi Kleppe (Foto: Olav E. Johansen)

Gammel historie

Arkeolog Jan Ingolf Kleppe i Finnmark fylkeskommune tok forsamlingen med på en interessant, flere tusen år gammel reise i tid. Hustuftene i Gavesluft kan knyttes til i hvert fall tre ulike bosetningsfaser.

Kleppe sa at de  eldste daterte tuftene stammer fra tida mellom ca. 3.000 og 2.000 år før Kristus (f.Kr.). De er med andre ord fra yngre steinalder – som varte fra ca. 4.500 f.fkr til ca. 1.800 f.Kr.  

Den neste gruppa med daterte tufter er fra  tida rundt ca. 1.600 f.Kr. Denne perioden kalles Tidlig Metalltid, og  varte fra ca. 1.800 f.Kr. til 0 f.Kr. 

-Den siste gruppa med daterte tufter stammer fra tida rundt år 0, sa arkeologen.  -Dateringen vi har ligger mellom 159 f.Kr og 221 etter Kristus. Det vil si at den strekker seg fra slutten av Tidlig metalltid og inn i jernalderen. 

Krigen

Andre verdenskrig er blitt den mest kjente, og mest synlige, del av Gaveslufts historie. Krigen betydde en stor omveltning i livene til dem som bodde der da krigen kom til Gavesluft og Norge i 1940.  

Gisle Pettersen ledet en vandring til de forskjellige ruinene etter små og store bygninger. Her var messe, storkjøkken, spisesal,  beboelsesbrakker,  badehus, toaletthus, bunkerser,  skyttergraver skredder- og systuer. Det var mye klær som skulle repareres for så man mann.  

Ifølge dokumenter som Gisle har, er det grunn til å tro at det var omkring 100 tyske soldater på Smalfjordnes og omkring 400 i Gavesluft. 

Bildene i bildeutstillingen viser varierte aktiviteter blant de tyske soldatene. Noen arbeider i storkjøkkenet, men andre spiller kort eller leser aviser  i messa. Vi ser en gjeng som pusser  lærstøvler.   På skøyta  "Stenstrand" er noen soldater i ferd med å losse kull.  Andre bilder viser soldater som lemper brød fra en fullastet spissbåt (?) i fjæra.  Til og med en fotballkamp er avbildet.

Gisle Pettersen (Foto: Olav E. Johansen)

Født i Gavesluft

Elle Johansen  er en av de få av Gaveslufts  tidligere beboere som var barn under krigen.  Hun var 3 år da krigen begynte, og  8  år da den sluttet.

Elle sier at hun ikke kan huske at det  noen gang var kamphandlinger i bygda. En gang husker hun at en mann gikk på en mine. Det må ha vært en fremmed, for tyskerne og bygdefolk visste hvor minene var.  Alt var jo minelagt rundt i bygda.  Så vidt Elle kan huske, ble den store kanonen  ble aldri brukt. Jeg kan ikke huske noen kraftige smell. 

Tyskerne brukte å ha underholdning  i messa. Elle husker at hun en gang fikk lov til å gå på noe som kan ha vært en revy. Men hun forstod ikke så mye av det. 

En gang var jeg med mamma og skulle hente inn kyrne på sletta bortenfor tyskerbrakkene,  oppdaget vi at en tysk soldat holdt på melke en av kyrne. Mamma ble så sint at ho smekka soldaten på fingrene så melkespannet datt ned.  -Jeg ble nokså vettskremt da, sier Elle. -De kunne jo ha arrestert mamma, tenkte jeg da. 

Vi barn fikk søtsaker av tyskerne av og til.  Spesielt husker jeg at sjefen brukte å ha med godterier til oss når han kom på besøk hjem til foreldrene mine.

Kruttstaver

Arne Josvald Sabbasen  var den andre innfødte Gavesluft-væring vi traff.  Han er født i 1952.

-Da jeg var i barneårene, var mineryddingen for det meste unnagjort. Men jeg husker at forsvaret  på 90-tallet sprengte eksplosiver i det som var det tyske ammunisjonslageret, sier Arne Josvald.

-Vi ungan fant masser av kruttstaver som vi brukte å tenne på. Det var vel et under at ingen ble skadet av dette.  Slike staver var det overalt i området, sier han. -Vi vokste opp med masser av piggtråd overalt. Piggtråden var av og til en plage for de som hadde dyr fordi de kunne skade seg. Men heldigvis var det få skader. 

Han sier at ungene  av og til hørte de voksne snakket om det som skjedde her. Det som sitter igjen av det for Arne Josvald, er at det i Gavesluft var en fredelig krig.  Beboerne i Gavesluft  fikk drive fiske på vanlig måte. Det eneste var at de som hadde lakseplass ved den store kanonen, ble hindret i fisket i 1940 da tyskerne satte opp kanonstillingen på grunn av stor trafikk.

Tyskerne hadde hadde et svært kloakkanlegg i Gavesluft. -Etter krigen  grov far min og onkelen min opp en god del av disse glaserte betongrørene, sier han.  -De brukte noe av det til egne hus. Resten solgte de til Kirkenes.

Til venstre Arne Josvald Sabbasen (Foto: Olav E. Johansen)

Natursti

Arrangørene hadde også laget en natursti. Alle som gikk stien og registrerte seg, ble med i trekningen av en del premier.  

Langveisfarende

Her er de finske gjestene som var sammen medPirkko Järvinen og Ragnar Aslaksen fra Alleknjarg. Fra venstre Margareetta og Raimo Karvonen fra Kuusamo (pensjonert prost, nå vikarprest i Posio), Sirpa Kostamo fra Kemi og Antti Viitanen fra Kauhava, Pirkko Järvinen fra Alleknjarg, Eine Lautala fra Helsinki, Ragnar Aslaksen fra Alleknjarg og Väinö Lautala fra     Helsinki.  (Foto: Olav E. Johansen)

I Gavesluft møtte vi også langveisfarende. Pirkko Järvinen og Ragnar Aslaksen fra Alleknjarg hadde med sine finske venner fra sør i Finland.  De var alle enige om at dagen hadde vært en stor opplevelse. De benyttet ellers anledningen til å gjøre seg  kjent med med Tana-munningen i sin alminnelighet. Den dagen kunne de også observere store mengder laksender  fra Kaldbaknes.  Finnene var på høstferie i Alleknjarg.  

Arrangører

Det flotte arrangementet var et samarbeid mellom kirkekontoret i Tana, Tana kommune og Tana historielag.  Algasvarre bygdelag stod for servering av kaffe, kaker og deilig trollkrem i oppvarmet storlavvo. 

Endel av de 90 tilstedeværende (Foto: Olav E. Johansen)