En bjørnehistorie

                                                           Av Erna Fjelldahl

 Hva glaner du på? Har du aldri sett en bjørn?

                                        Se på dem på den andre siden, barn.  De har det virkelig

trangt!

                                                    Kom igjen, bror! Det er moro å hoppe!

                                        Nå har du virkelig rotet det til! Du får finne veien ned

selv!

                                                     Men jeg har lyst til å henge her en stund...

                                                        Jeg ønsker meg snille og lydige barn.

Mange Tana-laks tatt med disse

Oppunder taket på kafeen i Nuorgam så jeg disse gamle, flotte fluesnellene.

Lytt til Schröder

Den tidligere kansler, sosialdemokraten Gerhard Schröder, sa for noen dager siden dette:

-"Den pågående krisen gjør det nådeløst klart at vi ikke kan ha en felles valutasone uten en felles skatte-, økonomisk og sosialpolitikk. Vi er nødt til å gi slipp på nasjonal suverenitet".

-"Fra Europa-kommisjonen burde vi skape en regjering under overoppsyn av Europa-parlamentet. Og det betyr Europas Forente Stater".

-"I krisen ligger det en mulighet til å komme frem til en politisk union i Europa".

Særlig etter 22. juli er vi her i Norge tent på å fremme demokratiet. Men i Europa ellers (det vi si EU) er man nok i sluttfasen når det gjelder demokrati. Sosialdemokraten Gerhard Schröder vet nok hva han snakker om!

Bjørkestrand og Petterskog?

Jeg så at stedsnavntjenesten i Tana har besluttet at Luftjokbrinken heretter skal hete Luftjokbakken med begrunnelse i at 'brink' er et låneord fra dansk.

Hvis man lokalt i Luftjok bruker "brinken", synes jeg det er helt forkastelig å endre det. Stedsnavn skal jo også fortelle en historie. Har man sjekket ut om det er slik i Luftjok?

Når man først skal følge en linje hvor man endrer stedsnavn på en historieløs måte, da er det vel ikke lenger noen grunn til å frede "Birkestrand", "Birkelund" (i nedre Bonakas) og "Petterlund". "Lund" hører heller ikke til tanaværingers vokabular. Det er også en arv fra dansk. Da må det bli "Bjørkestrand", "Bjørkeskog" og "Petterskog".

Dessuten bør stedsnavntjenesten se på de samiske stedsnavnene som er forvrengte utgaver av samisk, og som sånn sett er mye verre. Sånne navn er "Gullholmen" , "Gulbojok", "Masjok", "Polmak", "Boftsa", ". Og det sikkert mange flere.

Min mening er at stedsnavnene i Tana forteller en historie slik de står i dag, enten det er korrekt skrivemåte eller ikke. Når ikke-samisktalende i Gulbojok og Polmak ikke vil at det skal hete Golgotjohka og Buolbmát, da synes jeg at man skal respektere det.

Olav E. Johansen

Kampen om sjeldne metaller tilspisser seg

Metaller som lathanum og yttrium og mange andre sjeldne jordmetaller og mineraler er  livsviktige for moderne industri, og ikke minst for data- og våpenindustrien.

Men det er så ironisk innrettet at minst 95 prosent av disse metallene i dag leveres  av Kina! Kina har planlagt for denne situasjonen siden 60-tallet, mens f. eks.  USA ikke har brydd seg om dette. USA har til og med stoppet sin egen produksjon  mange steder bl a på grunn av press fra miljøaktivister.

Slike mineraler finnes også i det ”metalljomfruelige” Kongo og tilstøtende områder.  Disse landene kan ikke utvinne noe selv. Men vi ser at Kina og de europeiske  stormakter (dog ikke Storbritannia) posisjonerer seg i Afrika. Kampen om de  sjeldne metaller og om olje trappes opp. Nykolonialismen skyter fart. Her blir det  ingen søndagsskole.

Denne kampen vil f eks Europa og Kina for alt i verden ikke tape. De har alle  slags ressurser å sette inn, mens USA er i ferd med å tape også denne kampen.  Enda en spiker i den angloamerikanske kiste!

Tollere og syndere

I selskap hos Albert Johansen i Tana en gang på 1980-tallet var også tollsjef Jensen ved Polmak tollsted blant gjestene. Utpå kvelden spurte jeg Jensen om de som tollere noen ganger fikk kommentarer knyttet til  det bibelske uttrykket om "tollere og syndere".

-Jo, det får vi av og til, sa Jensen. -Men i virkeligheten er det jo slik at menneskeheten kan deles i to. På den ene siden har man tollerne og på den andre siden synderne!

Mugne jordbær

Det er ikke rart at disse jordbærene er på tilbud. Jeg for min del hadde ikke fått meg til å selge mugne jordbær i det hele tatt.

Bil fra Sapmi

Under gjenbegravelsen i Neiden så vi denne svenske bilen. Det er ikke vanskelig å se hvor den kommer fra. En sjelden nummerplate er det uansett.

Skoltesamisk gjenbegravelse i Neiden

Av Olav E. Johansen

Idag var det en stor begivenhet i Neiden. I 1915 ble levningene etter 94 skolesamer fjernet fra den skolesamiske kirkegården i Neiden fjernet av av Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo til forskningsformål.

Etter flere års kamp klarte klarte til slutt den skoltesamiske, ortodokse kirkeforeningen ved St. Georgs kapell i Neiden, å få myndighetene med på at det eneste rette var å bringe levningene av disse 94 tilbake til Neiden og så foreta en gjenbegravelse.

Mange hundre mennesker var kommet til Neiden til denne seremonien som kanskje ikke har hatt sin like i hele verden.

Her ser bilder fra seremonien. Klikk på bildene for å se en større utgave.

 91 av 94 kister var lagt ned før denne dagen. Her kommer prosesjonen med de tre siste som ble lagt ned idag, søndag 25. september.

Her legges den første av de tre kistene ned sammen med de 91 som ligger der fra før.

Den øverste for den ortodokse kirke i Europa, erkebiskop Gabriel, var kommet helt fra Paris for å lede denne historiske begivenhet.

Her ser vi geistlige prominenser sammen med norske offentlige prominenser. Til høyre for de ortodokse geistlige ser vi kirkeminister Rigmor Åserud, ordfører Linda Randal og sametingspresident Egil Olli.

Hvem var det NATO støttet i Libya?

Like etter at opprøret i Libya startet, uttalte en av al-Qaeda-toppene, Abu Yahya-al-Libi, at det var viktig å kaste Gadaffi for å kunne etablere et islamistisk styre i landet.

Nu gjenstår det å se hvem NATO egentlig har støttet i Libya. De vet det ikke selv. Opprørsgruppene har i grove trekk skjult sin sanne identitet. Hva om det går akkurat som i Iran  i 1978-1979 da Shahen ble kastet?  De islamistiske gruppene skjulte sine programmer helt de plutselig satt med makten. 

Uansett er det grunn til å tro at Libya vender seg til den radikale islamistiske leir, det vil si under Irans innflytelsessfære. 

Og kanskje går det også slik som Gadaffi spådde ved starten av NATO-aksjonen, nemlig at Middelhavsområdet blir et "kaos-hav".

Olav E. Johansen

Verdens raskeste mann?

Usain Bolt omtales stadig  som verdens raskeste løper.  Jeg skjønner ikke helt en sånn betegnelse.  Var ikke Ingrid Kristiansen verdens raskeste kvinne i 1987 da hun ble verdens raskeste på 10.000 meter? Alle som setter verdensrekord på en distanse, må vel ha rett til betegnelsen "verdens raskeste"  på sin distanse.
Olav E. Johansen

Rådmanns-skolering

Endelig klarte vi å finne ut hvor rådmennene utdannes. Da vi var der, viste det seg at det var flere som ikke hadde bestått eksamen og måtte kontinuere i ett eller flere fag.

Men det er nok fortsatt slik at flertallet av rådmennene ikke har gått på Rådmans skola. Og da blir det vel resultatet deretter. Eller hva?

Heldigvis viser det seg i praksis at disse ufaglærte rådmennene tross alt klarer seg bra.

Velkomst til Sevettijärvi

Når du kommer til skolesame-bygda Sevettijärvi i Nord-Finland, blir du hilst velkommen av dette vakre skiltet. Stedet er senteret til skolesamene i Inari kommune. De ble evakuert fra Petsamo under 2. verdenskrig og fikk bosette seg i Sevettijärvi i 1949. Den lille orthodkse kirken er verdt et besøk. 

Flere muslimer enn katolikker

22. september 2011

09:22

Marine le Pen i høyrepartiet  Front National er blitt en særdeles populær politiker i Frankrike på grunn av sine sterke anti-islamske standpunkter. Kanskje blir hun ny president også.

Flere og flere franske velgere er urolige over Islams hurtige vekst i Frankrike.

For noen dager siden kunne man lese på Catholic News Agency at det nu er flere praktiserende muslimer enn praktiserende katolikker i Frankrike.

Det viser seg også at det bygges mange ganger flere moskeer enn katolske kirker. Muslim-rådet i Frankrike sa at akkurat nu er 150 moskeer under oppførelse. Den katolske kirke har bygget bare 20 nye kirker det siste 10-året.

I Frankrike er det nu flere og flere som imøteser en ny Karl Martell. Den første Karl Martell er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i år 732, hvor han stoppet et muslimsk plyndringstokt ledet av guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk plyndring i Frankrike. 

Mange mener at om det ikke var for Karl Martell i 732, ville Europa nu vært et muslimsk kontinent.

Vi kommer til å se en voksende vilje i det katolske Europa til å forsvare seg. Når kommer den nye Karl Martell?

Olav E. Johansen

Etter Utøya

I Brennpunkt på NRK1 20.9.11 ble søkelyset satt på ytringsfriheten blant annet med hensyn til det å omtale Islam negativt.  Noen maner til forsiktighet i så måte. Det gjør også jeg. 

Men Muslim-brødrenes største åndelige veileder, sjeik Yusuf al Qaradawi,  er jo selv en av dem som gir Muslim-motstandere i Vesten vann på mølla. Hva med dette eksemplet som jeg fant på You Tube: 

"Vi skal  erobre Roma og Italia - og Europa . Dette betyr at islam vil komme tilbake. Jeg forventer at Islam vil erobre Europa uten å ty til sverd eller kamp. Europa er  i en elendig forfatning på grunn av materialismens og  promiskuitetens filosofi og all umoralen som råder der. 

Det er på høy tid at Europa finner en vei ut av dette. Men Europa vil ikke finne noen annen redningsmann eller livbåt enn Islam. Naturligvis må muslimene begynne å handle med tanke på å erobre hele verden". 

Hvorfor  blir ikke sånne uttalelser toppnyter i vestlige media?  For al Qaradawi er ikke hvem som helst i den arabiske verden. Jeg kjenner at jeg også blir urolig av å lese sånne uttalelser av en så innflytelsesrik egypter. 

Olav E. Johansen

Gjenbegravelse etter 96 år i Neiden

Her ser du fra venstre Otto Borissen (eldste ved den ortodokse menighet i Neiden), Anne Johansen (Vadsø), Erna Fjelldahl (Tana) og Leila Harila (Vadsø). De står utenfor det gamle ortodokse kapellet i Neiden. Begge foto: Olav E. Johansen

I 1915 gjorde Universitetet i Oslo utgravninger på den gamle øst-samiske kirkegården i Neiden i Sør-Varanger. Da fjernet de 94 skjeletter. Søndag 24. september 2011 skal disse begraves på nytt. 

Her ser vi at det er mange vakre ikoner inne i kapellet.

Flott, men tilårskommen bolig på Loppa øy

Loppa øy har gammel historie som går flere tusen år tilbake i tid. Her ser vi at til og med den ene av de to fuglekassene jeg så der i sommer, begynner å dra på årene (Foto: Olav E. Johansen)

Stor oppslutning om Lavonjarg-dagen 2011

Tekst og foto: Olav E. Johansen

Det var stor oppslutning om årets Lavonjargdag den 16. juli. Hovedaktivitetene var turer til Stangnestind og til setra samt kåseri om en gammel byggeteknikk.  Utpå dagen kom til og med solen frem og sendte sine varme stråler over  de mange som hadde funnet veien til Lavonjarg i år.

Langveisfarende

Folk kom fra fjern og nær. Ekteparet Thomas Reiser og Monique Landmann-Reiser  var kommet helt Offenburg i Syd-Tyskland, cirka 30 km fra Strasbourg. De sa at dette er tredje gangen de er i Finnmark.  -Hvis man først har vært her en gang, så må man bare tilbake, sier Thomas. De er lidenskapelige fuglekikkere. Derfor syntes de at Høyholmen og Tanamunningen er et flott område for en slik aktivitet.  

Andreas og Astrid Njarga (til venstre) fra Polmak hadde tatt med seg det sydtyske ekteparet Thomas Reiser og Monique Landmann-Reiser somfor tiden er gjester hos Njarga.

Stor deltakelse

I år var det mer enn 40 deltakere på turen opp til Stangnesting, som for øvrig er det høyeste punktet på Varangerhalvøya med sine 724 meter over havet.  Per Evald Walle og Viljo Valle var to av deltakerne. De var delt i synet på om det hadde vært en hård tur.  Men de var fornøyd med turen. Viljo startet tidlig og fikk derfor litt av formiddagståken som lå helt oppe på toppen. De var enige om at det var fin temperatur  til en sånn fysisk anstrengelse.   Turen til Setra (Lille-Leirpollen) hadde også omtrent det samme antallet.  

En liten lundehund med matmor Åshild Krogh Ulriksen fra Grimstad. Åshild er opprinnelig fra Bonakas hvor hun har et fritidshus.

Som vanlig  severte Lavonjarg Vel  deilig laksesuppe og  utsøkt kongekrabbe i tillegg til kaffe og kaker. 

Når man er i Lavonjarg, blir det unektelig til at man mimrer om gamle dager. Men man ser også kontrastene, for  på kort tid gikk to store skip gjennom Lavonjargsundet for å hente kvarts i Austertana. 

Mens vi var der, var det flere som begynte å snakke om hvor stor befolkningen i Lavonjarg egentlig hadde vært den gangen det bodde folk i alle husan. Det var Andreas Njarga som ropte tallet utover  sundet idet vi forlot stedet.  -I 1966 var det 21 fastboende  der, ropte Andreas. 

Hos arrangøren, Lavonjarg Vel, var man storfornøyd med dagen. Båtførerne hadde sin fulle hyre med å frakte folk frem og tilbake. 

Kåseri om skjelterteknikk

Som en del av årets Lavonjargdag  ville Fortidsminneforeningen Finnmark  benytte anledningen til å sette fokus på en gammel byggeteknikk, nemlig skjelterteknikken.I Lavonjarg eier Jan Samuelsen en stor og flott skjelterskjå som er blitt restaurert.   

Arkitekt Randi Sjølie kåserer om skjelterskjåen i Lavonjarg.

Arkitekt Randi Sjølie holdt et interessant kåseri om skjelterhus-teknikken med utgangspunkt i huset til Jan.  Hun fortalte detaljert om hvordan bygget er satt opp. Disse husene er egentlig en blanding av elementer fra stav- og laftehus. Veggene består av stående plank, eller skjeltrer, som er satt inn i spor i svillen og i raftstokken. 

        Idun Pedersen fra Smalfjord hadde fått tillatelse til å flytte en skjelterskjå til Smalfjord.

Tilhørere

Tilhørere

Plankene ble opprinnelig formet med øks slik tilfellet er i Lavonjarg-skjåen. Never ble brukt som tettemateriale på torvtaket.  Da man restaurerte skjåen, fikk man never fra Målselv. 

Jan Samuelsen (skjåens eier) og Randi Sjølie.

Skjelterskjåer ble brukt til høyskjåer og stabbur/lagringsplass.  Slike hus ble særlig brukt til formål hvor det var viktig med god lufting og god tørk.  

Man regner med at det er 48 registrerte skjelterhus i Finnmark. Av disse er  hele 43 i Tana. I tillegg til skjåen i Lavonjarg er det også et restaurert fjøs er Lille-Leirpollen (Setra). I Tana finnes det ellers slike hus blant annet  i Horma, Polmak, Smalfjord, Austertana, Sirma, Båteng og Rustefjelbma. 

Ingvald Guttorm og hunden slapper av etter turen til Setra.

Frank Klaussen fra Båtsfjord var en av tilhørerne. Etter kåseriet sa han at han hadde lært mye om skjelterskjåer. Han sa at han hadde hørt ordet brukt i Båtsfjord.  Men der  ble ordet  "skjelterskjå" kun  brukt for å beskrive et dårlig vedlikehodt og trekkfullt  bolighus.  

Wivian Johnsen viser frem en gammel Lavonjarg-kofte som er sydd før krigen. Det er Liv Nilsen som eier kofta.

I kulturminneloven er det  et generelt forbud mot å flytte gamle hus.  Men i Finnmark har det vært  tradisjon å flytte slike hus fordi de ofte ble gitt som gave eller man arvet dem.   Idun Pedersen fra Smalfjord er en av dem som har fått  tillatelse til å flytte et slikt stabbur fra Horma til Smalfjord fordi stabburet var fra hennes mors barndomshjem og fordi det har vært tradisjon å flytte slike hus. Dessuten ble stabburet flyttet innen samme kommune. 

  Per Evald Walle og Viljo Valle hadde hatt en fin tur opp til Stangnestind.

Artig kar i Kirkenes

Denne karen traff vi på oppe i bakkene i Kirkenes her en dag.

Polen må velge mellom to onder

Av Olav E. Johansen

Polen har en tragisk historie. Etter at  Washington viste Warszawa ryggen ifjor, har Polen bare to alternativer med hensyn til sin sikkerhet, Russland eller Tyskland. Polens historie viser at dette er som å velge mellom pest eller kolera. Begge disse stormaktene har alltid kjempet om Polen og har etter tur undertrykket dette hårdt prøvede folket.

Men nu har Polens opposisjonsleder, Jaroslav Kaczynski, sagt at han ønsker at Europa skal bli en supermakt. -Jeg er en Euro-realist, og jeg vil ha et sterkt Europa, og da særlig ut fra en politisk/militær synsvinkel.

Han sa videre at Europa i fremtiden må bygge sin egen militærmakt som kan overgå USA! Han er nok skuffet over at Obama sviktet Polen, blant annet i rakettskjold-saken. Polen har underskrevet Lisboa-traktaten. Det betyr at de er villige til å avstå nasjonal suverenitet.

Kaczynski håper på den måten å unngå at det polske folk skal unngå å bli valset ned enten fra øst eller fra vest. Det blir nok sånn som Kaczynski foreslår. Europa blir uhyre sterkt. Men hva blir det av NATO da? Og avståelse av nasjonal suverenitet betyr mindre demokrati i Europa. Ikke "mer demokrati", som Jens sa etter Utøya.

Russland og Tyskland fester grepet

Olav E. Johansen

Den 6. september begynte Nord Stream (Østersjø-ledningen)  russisk gass til Tyskland. Gassledningen er bygges av selskapet Nordic Stream, hvor hovedeier er den store russiske gassprodusenten Gazprom. 

Denne gassledningen kommer til å øke både Russlands og Tysklands makt i Europa betraktelig. Nu kan Russland sende sin gass til Europa uten innblanding fra Ukraina. Dermed har Russland grepet på Ukraina. 

Den russiske gassen går nu til Tyskland gjennom Østersjøen. Dermed får Tyskland rollen som fordeler av gass i Europa. Dette gir Tyskland enda større makt i hele Vest-Europa. 

I realiteten har Russland og Tyskland igjen fordelt Europa mellom seg.  De er stort sett enige om hvor grensen skal gå mellom de to lands innflytelses-sfære.

Historisk reise i Finnmark

Tekst og foto: Erna Fjelldahl

Hvert år prøver Fortidsminneforeningen i Finnmark å arrangere en tur til et sted i fylket, der en kan oppleve noe fra vår nære eller fjerne historie. Høsten 2011 var målet Loppa øy i Vest Finnmark. Øya er vakker og har vært senter for kommunen i tidligere tider, da all kommunikasjon gikk sjøveien.   Den er historisk i og med at den inneholder forskjellige kulturminner fra svært lang tid tilbake.  Her finns også fuglefjell med et yrende liv.  Det ble opprettet sjøfugl-reservat i 1983.  Dette er nå fredet. 

Ca 40 personer hadde meldt seg på turen.  Hver og en av deltakerne måtte komme seg til Øksfjord, der foreningen hadde leid båt for befraktning av folket. Deltakerne måtte betale en egenandel på 600 kr hver for båtreisen. Deltakerne kom fra hele Finnmark.

Før avreise hadde omstillingskonsulent Terje Haugen (bildet) fra administrasjonen i Loppa kommune en svært interessant orientering om kommunen, hva angikk det meste, folk, næringsliv, kultur og de ned- og oppturer som kystkommunen har opplevd.

                                                                                                                                           

 Båtturen:      

På turen mot Loppa øy var båten innom Bergsfjord, Sør-Tverrfjord og Sandland.  I Sør-Tverrfjord kom Annfrid Slettvoll om bord.  Hun er pensjonert lærer med stor interesse for historie og for hjemkommunen sin i særdeleshet.  

Noen av deltakerne hadde vært litt engstelige for sjøsyke, men havet var blankt og stille og båtføreren var dyktig og imøtekommende, så alle var ved godt mot da vi nådde øya.

Lederen samler troppene:  

Da alle hadde kommet seg mer eller mindre velberget på land på kaia på Loppa, hadde leder i Fortidsminneforeningen, Jørgen Dahl fra Vadsø en gjennomgang av hvor vi skulle og hva vi skulle se. 

Bilde: Historiker Arvid Petterson fra Porsanger forteller at her sto for tusenvis av år siden et langhus som var mange timer langt. Bare tuftene finns. Hva finns etter oss, tro? 

Så begynte vandringen til ”sentrum”, der både tidligere skole (nå overnattingssted om sommeren), Loppa kirke med en eldre kirkegård, muren til kirken som ble nedbrent av tyskerne og Loppa Hovedgård med tilhørende bygninger, samt størstedelen av boligbebyggelsen på øya, med unntak av Mevær, der båten la til ved kaien.

Den yngste kirkegården: 

På turen mot sentrum var vi innom den yngste kirkegården på Loppa.  Her så vi på en del gravsteder av spesiell interesse, bl.a. et lite gravsted der en liten sønn av en russisk pomorskipper ligger begravet rundt 1905.  Graven er velstelt med gulhvit skjellsand strødd rundt den nedlagte gravsteinen.  Vi så også på gravstedet til presten Asheim, som døde på øya og ble gravlagt der.  Han har en helt spesiell plass i Loppafolks hjerter.  Selv la artikkelskriveren merke til de to nyeste gravene.  Der ligger to av de personene som har betydd mye for undertegnedes familie.  Fred være med dem.

Bilde: Her ble sønnen til en russisk pomorskipper gravlagt rundt 1905.

Uten mat og drikke..:  

Da følget nådde kirken ble man enige om å ta matpause.  Det skjedde på kirketrappen og bord og benker i umiddelbar nærhet.  Solen hadde meldt forfall, men mesteparten av måltidet foregikk i tørre former.  Dette varte dessverre ikke helt til alle var ferdige.  Men turfolk sutrer ikke av den grunn.  Vi spiste ferdig og pakket sammen før vi gikk inn i kirken. 

Kirkehistorie:                                                                                                                                            

Annfrid Slettvoll fra Sør-Tverrfjord fortalte historien om kirkene på Loppa øy.  Det har vært tre kirker på øya.  Den første ble revet og flyttet til hovedstedet, der den ble brent av tyskerne.  Hun beskrev bygdefolkets berging av altertavle, døpefat og mugge, messehakler, alterduk, malerier m.m., før brenningen i 1944. Dette var unike kulturskatter, hvorav noen var flere hundre år gamle.  Sakene ble gjemt i bårehuset, som sto på den da benyttede kirkegården.  Den ble spart av tyskerne og klenodiene ble dermed reddet.  Det er disse vi nå kan beskue i Loppa kirke.  I kirken kan vi også se et maleri som den tyske sjefen på Loppa under brenningen, Schmidt, etter krigen sendte som (offer)gave til den gjenoppbygde kirken.

Bilde: Altertavlen, som bygdefolket klarte å gjemme før brenningen. 

Korskirkemuren:            

Så trakk deltakerne ut og gikk til muren etter den brente kirken.  Her var vi så heldige at Svein Bertheussen, nåværende eier av Loppa Hovedgård og en svært betydelig ressurs for Loppa øy og Loppa kommune, berettet om hvordan han og sønnene grov opp denne muren, hvor to tredeler var nedgrodd i jorden. 

Bilde: Modell av korskirken, som ble brent. Modellen er bygget av Svein Bertheussen etter tegninger fra riksantikvaren.

Kirkebygningen var formet som et kors, der begge kryssende deler var 24,1m lange.  Kirken hadde sitteplasser til 222 personer.  Det er et stort arbeid som er lagt ned i å få muren frem i lyset igjen.  

Bilde: Svein Bertheussen ved kirkemuren, som han og sønnene Richard og William gravde frem av jorden. Bare øverste del av muren var synlig da de startet.

Handelshusets påbegynte museum:                                                                     

Svein Bertheussen (født og oppvokst på Langnes i Tana, tidligere Norges yngste ubåtsjef i en alder av 28 år og senere Havnesjef i Alta), nå pensjonist, var så velvillig at han tok oss med til det huset som i tidligere tider huset fiskemottak og tørrfiskloft.  Her er det nedlagt et stort arbeid med å ta vare på allslags gjenstander som han har funnet, både over og under jorda på øya.  Det er redskaper som har vært viktige for det arbeidet som foregikk på et slikt kyststed i de eldre tider.

I museet var også en modell av korskirken, som Bertheussen har bygget.  Han presiserer at han ikke regner seg ferdig med registrerings- og kartleggingsarbeidet enda, for han har så mange oppgaver som trengs å gripes fatt i. Så vidt vi er kjent med finns det ikke noe offentlig kystmuseum i Loppa, så det arbeidet han gjør er uvurderlig for en kystkommune, sett fra artikkelforfatters side!

Den eldre kirkegården ved Hovedhuset:                                                                                   

Flesteparten av gravene aner vi bare som forhøyninger i terrenget.  Vi ser på gravene som har synlige gravmerker, kors og annet.  Denne er nok tatt i bruk ca 100 år før den nyeste mener vi ut fra årstallene på gravstedene. 

Loppasanden/Rossmålvika: 

Turen går videre.  Vi passerer den nydelige Loppasanden, skinnende hvit, der det sies at kjelden ankommer hvert år den 25. mars.  Om ikke annet så reker det en fjær i land, heter det. 

Bilde: Noen av deltakerne ved tufter i Rossmålvika. Her finns tufter fra vår aller tidligste historie, samt middelalderen og rester fra Svend Foyns trankokeri, antakelig det siste han drev på Finnmarkskysten.

På 1960 tallet ble det under veiarbeid funnet en kvinnegrav fra vikingtiden.  Av det som fantes i graven av utstyr som fulgte den døde, ser man at det har vært forbindelser til Svartehavsområdet i denne tiden.  I Rossmålvika finns mange tufter fra mange tusen år tilbake. 

Arvid Petterson gir oss en inngående beskrivelse.  Vi får også vite at det har vært trankokeri her allerede i middelalderen og at Svend Foyn anla sitt siste og vestligste trankokeri i Finnmark på dette stedet da han hadde sin storhetstid.

Vandringen ender med tilbaketur til båten.  Det foretas en opptelling av deltakerne før avreise for å sikre at ingen blir glemt.  Vi går om bord, starter tilbake til Øksfjord og begynner å tenke over det vi har opplevd.  Mange deltakere uttrykker stor entusiasme og iver etter å få dra på tur også til neste år.

Til slutt vil vi føye til at hele styret i Fortidsminneforeningen avd. Finnmark deltok også på turen.

Odd Mathis Hætta fra Kautokein har befart en gammel tuft og slutter seg til flokken.

 

Bilde: På den gamle kirketrappen.  Fra venstre: Leif Eriksen fra Polmak (pt. Alta), Annelise Pedersen, Vadsø, Einar og Wenche Dølør, Alta.

Kulturminnevandring på Loppa øy

Tekst og foto: Olav E. Johansen

Sist lørdag arrangerte Fortidsminneforeningen Finnmark en  kulturminnevandring på Loppa øy, som for mange er kjent som «Den grønne øya». Det ble et interessant møte med fortid og nåtid for deltakerne som var fra  hele fylket.

Allerede på kaia i Øksfjord fikk de rundt 40 deltakerne en interessant  innføring om Loppa kommune ved næringsrådgiver Terje Haugen (bildet til venstre), om hva kommunen er og ikke minst hvilke utfordringer den står overfor i tiden fremover.  

Lang historie

Det var historiker Arvid Petterson fra Lakselv  som hadde hovedinnlegget om historien til Loppa øy, godt supplert av  Annfrid Slettvold fra Sør-Tverrfjord i Loppa og Odd-Mathis Hætta fra Kautokeino. 

De tok vandrerne med på en flere tusen års vandring gjennom steinalder, jernalder og middelalder fram til vår tid. Det finnes mange spor etter gammel bosetning  på Loppa øy. Øya ligger strategisk til midt i skipsleia hvor det meste av ferdsel foregikk i gammel tid. 

Bilde: Fra venstre Arvid Petterson (Lakselv), Annfrid Slettvold (Sørtverrfjord), Einar og Wenche Dølør (Alta)

Øya var også en viktig handelsrute mellom øst og vest. I tidligere tider var Loppa øy et gammelt handelssted som også var senter i Loppa kommune og et viktig fiskevær.  

Her har det vært et ganske stort langhus. I tillegg viser de  mange ulike tuftene at det har vært hus av mange slag.  Ved Rossmollvika kan man se en hellegrop som ble brukt til å smelte tran av hvalspekk. 

Den såkalte "dronninggraven" fra vikingtiden ble oppdaget under veibygging i 1962 og utgravd i 1964. Graven inneholdt  bronsespenner, glassperler, hvalbeinsplate og flere bruksgjenstander, noen av jern. Det var nok ikke en dronning som lå her, men det må likevel ha vært en betydningsfull kvinne.  

Tanaværing

Under vandringen passerte man Loppa hovedgård som har skiftet eiere flere ganger etter krigen. Denne dagen viser det seg at det er en "gammel", sprek tanaværing  som kommer ut på trammen for å hilse på de vandrende. Han er også en av de få fastboende. 

Bilde: Svein Bertheussen med sin selvbygde modell av den gamle korskirken.

Det er Svein Bertheussen som har viet sine eldre dager til å være kårkall og ta vare på de store husene og eiendommen. Det var Sveins sønn, Richard, som overtok stedet da Eivind Solberg solgte eiendommen i 1991. Etter hvert overtok Richards bror, William, som nå er direktør i Statens havarikommisjon for transport. Svein Bertheussen er Norges yngste ubåtsjef noensinne. Han var havnesjef i Alta da han ble pensjonist.  Han er oppvokst på Langnes i Tana. 

Han tok forsamlingen med på en interessant omvisning i det gamle fiskemottaket med tørrfiskloft.  I første etasje har han samlet  mange gjenstander fra Loppa øy. Til sammen gir de et bilde av blant annet kjøpmannslivet på øya opp gjennom tidene. Andre etasje er viet familiens eget mangfoldige liv, såvel på Loppa øy som ellers. 

Her finner man også en modell av den gamle korskirken. Den har Svein Bertheussen laget selv etter mål og tegninger som han har fått fra riksantikvaren. 

Bilde: Til venstre Håkon Stock Nilsen fra Vadsø hadde tatt med den fjernstyrte bilen sin.

Bertheussen fikk ros av forsamlingen for det arbeidet han og sønnene har lagt ned på Loppa øy. Det er ofte slik at uten sånne ildsjeler som Svein Bertheussen og sønnene hans, ville det vært mange historiske gjenstander som ville gått tapt. Så også på Loppa øy.

Kirke- og kirkegårdsruiner

På Loppa øy er det flere kirketufter, blant annet ute i Yttervær. Utgravinger har vist at det er to kirketufter inni hverandre der. De er kanskje blant de eldste i Finnmark. Der er også en kirkegård og en gårdshaug.

På dagens kirkested finner man den nestyngste kirkegården hvor man kan se mange jernkors. 

På den nyeste kirkegården finner man blant annet en  grav hvor en 13 år gammel russisk-ortodoks  gutt er blitt gravlagt. Sannsynligvis har han vært med sin far (pomorskipper?) og dødd her. Graven er dekket med en marmorplate og rikt dekorert.  En russisk-ortodoks prest var for noen år tilbake og velsignet gravstedet. Til minne om det, hadde han med seg et ikon som henger i den nye kirken som ble bygd etter krigen.

På dagens kirkested fortalte Annfrid Slettvold (bildet) både om den gamle korskirka som ble som ble brent høsten 1944 og om den nye kirken som ble bygd i 1953.  

Nå ser man bare grunnmurene etter den gamle  middelalderkirken som ble oppført i 1747 med over 200 sitteplasser.  

I dag er det bare 6 fastboende igjen på øya, men mange sommergjester finner veien hit så snart de lyse netter kommer.

Noen av deltakerne om bord på hurtigbåten. Fra venstre Tonny Nilsen og Tove Kristiansen fra Vadsø, Odd-Mathis Hætta fra Kautokeino og turleder/leder i Fortidsminneforeningen Finnmark, Jørgen Dahl fra Vadsø.

Hans Fredrik Esbensen fra Vadsø med Rossmollvika i bakgrunnen.

Flere deltakere ved det gamle trankokeriet

Ombord på hurtigbåten. Fra venstre Tonny Nilsen (Vadsø), Tove Kristiansen (Vadsø), Odd-Mathis Hætta (Kautokeino) og leder i Fortidminneforeneingen avd. Finnmark, Jørgen dahl (Vadsø)

Loppa hovedgård tatt fra kirkemurene. Foran fra venstre Monica Dahl (Vardø), Einar Dølør (Alta), Leif Eriken (Tana/Alta) og Erna Fjelldahl (Tana).