Er Europas kvote av sterke menn oppbrukt?

Bjørn Ø. Andreassen sier i et innlegg i Finnmarken at "for de som kjenner historien, så kan vi vel være enige om at Europas kvote av sterke menn er oppbrukt".  Jeg skulle også ønske at det var så vel. Det er med sorg i hjertet jeg må si at jeg ikke tror kvoten er oppbrukt. I vanskelige tider tror jeg det ligger i mellom-europeerens sjel en higen etter  den sterke mann.

Belgias statsminister Paul-Henri Spaak sa allerede på 1950-tallet: “Det vi (Europa) trenger, er en sterk mann som kan løfte oss alle ut av den økonomiske hengemyren."

Konrad Adenauer, kansler etter krigen, sa at  "Tysklands guddommelige oppgave er å frelse Vest-Europa". Enda han akkurat var ferdig med en av de sterkeste menn Europa til da hadde sett.

I 2006 sa ca 10 prosent av tyskerne i en undersøkelse at "vi må få en leder med en sterk hånd til å styre Tyskland…".

I oktober 2010 stod det på Spiegel Online at "den sterke leder...er viktigere enn noensinne".

Og i EU Observer stod det rundt årsskiftet at særlig Mellom-Europa igjen er  utålmodig etter å se den sterke mann reise seg.  I juni heter det  på samme nettsted at en stigende andel av Europas befolkning nu venter på "den sterke mann"! Den tyske avisen Die Tageszeitung skrev i januar i år  at Europa trenger en direkte valgt leder med styrke og karisma.

Ifølge en undersøkelse av det greske Kappa-instituttet i sommer ønsker 30 prosent av grekerne å bli styrt av eksperter og teknokrater og de venter på "den sterke mann".  Og husk at dette er i demokratiets vugge.

Nei, akkurat som Bjørn ØA skulle jeg ønske at kvoten med sterke menn var oppbrukt i Europa. Men jeg tror dessverre realiteten er det stikk motsatte.
OEJ