Åpning av Tana Ridehall

Tekst: Erna Fjelldahl/Foto: Erna Fjelldahl og Olav E. Johansen

Endelig kom dagen som så mange hesteglade mennesker hadde gledet seg til. Tana Ridehall ble åpnet forleden.  Det har gått flere år, krevd mye arbeid og mange dugnadstimer er lagt ned.  Men nå er målet nådd. (Bilde: Maria Johansen Helistø tar treningstime i sprang).

Hallen

Hallen, som er ca 1600 m2 ( 50 x 30 m), har fått en ramme av trevegger og plass for tilskuere.  Treveggene holder underlaget på plass.  Underlaget er en blanding av gas og vann, iblandet store mengder salt, 3-4000 kg. Under det ca 10 cm tykke laget ligger et tykt lag sand.  Saltet skal holde på væsken, slik at underlaget er stabilt å ri på, sier Håkon Kjølås. Ingen sak å være hest, når de kan springe på et slikt, tykt og behagelig ”gulv”.

Vi spør om hvordan saltet kan virke på hovene til hesten.  Kjølås sier at når hestene har vært her og ridd, så skal man vaske leggene og hovene deres. (Egen refleksjon: Folk som har badet i sjøvann, må jo også vaske hud og hår etterpå.)

Eva Britt Birkenes forteller at denne hallen er den fjerde i Finnmark.

Bilde over: Siren Johansen Helistø kunne ikke dra fra hesten sin. Her hopper Siren og Quincy lett over hinderet

Instruktør hentet fraDrøbak. 

Mette Johansen (til v)  har stor kompetanse i faget.  Hun har utdanning fra Starum, trinn tre (høyeste nivå).  Hun har videre jobbet på dressurstall i Tyskland i tre år og de siste fire årene har hun bodd i Spania og innridd og tilridd spanske hingster, som skulle utdannes for både salg og dressurstevner.

Mette arbeider nå til daglig på Drøbak Ridesenter, der hesten hennes står og venter.  Hun har, som vi både hørte og så, god evne til å kommunisere med elevene slik at de lærer hvordan de skal få hesten til å yte maksimalt.

          
                                                     Kaféansvarlig

Fordi det var kjølig i ridehallen og vi hadde glemt ullstilongsen hjemme, fant vi ut at kaféen var stedet vi måtte finne for der hadde de nok noe å varme seg på.  Og det hadde de.  Bak disken var Vegard Halvari Kjølås (bilde til venstre), som sa at han blir 10 år. 

Vegard sa at han syntes det var fint å være kafévert.  Han var skikkelig serviceinnstilt og fylte både kaffe og melk i koppen. Så kom han med kaffen til der vi hadde benket oss. 

Vi snakket også om at det er et stort ansvar å styre med pengeskrinet, så Vegard låste skrinet for hver gang han hadde puttet penger dit.

Vi snakket om så mye der i kafeen.  Vegard syns det er ok å kjede seg noen ganger, men han gjør det sjelden.  Det er som regel noe å finne på.  Han går i femte klasse på Boftsa skole.  Der har han en lærer som heter Marianne.  Han sier at han ikke er god på etternavn.  Vi sier at det er heller ikke vi.  Plutselig får Vegard lyst til å gå ut av kafeen og selge varme vafler.  Vi sier at det blir vanskelig.  Da må han låse kafeen.  Eller så kan vi sitte og passe den, men da må han ta med seg nøkkelen til pengeskrinet når han går.  Da slår han ideen fra seg.

                                                       Loddselgerne

Inne i selve ridehallen gikk to jenter blant publikum og solgte lodd på en fruktkurv.  Det var Hanne Tapio Berg, 8 år og Kaisa Lillebostad på 7 år (Bilde til venstre).  De var flinke og ivrige og vi håper de fikk solgt alle loddene.

I kaféen

Mens vi satt og varmet oss i kaféen, snakket vi med Sara Halvari (neste bilde), som er 12 år.  Hun er glad i å ri.  Disse dagene ridekurset varer, skal hun til sammen ha tre treningstimer, to i dressur og en time i sprangridning.  Hun forteller at hun begynte å ri mens hun lå i mammas mage!  

Hun og Siren Johansen Helistø, 16 år, sier at de er glade for endelig å ha fått en hall.  Især gleder de seg til vinteren.  Da kan man slippe å trene i rokk og snøfokk.  De er enige om at det ikke er varmere å trene i hallen, men dette er jenter som vet å kle på seg!  Siren begynte å ri da hun var 10 år.  Hun er ungdomsrepresentant og varamedlem til styret i Tana Kjøre- og Rideklubb.  De to er enige om at instruktøren er veldig flink!

Siren forteller at hun går på videregående skole i Tana fordi det ikke er enkelt å ha en hest med seg til et nytt skolested, når det er langt mellom hybel og leid stall og man ikke har sertifikat.

Maria Johansen Helistø, 13 år, er også i kaféen.  Hun sier at hun er veldig glad for at ridestallen endelig er klar.  Vi spør hva hun hadde lært.  Jo, hun hadde lært å få hesten til å gå sidelengs og til å bruke bakkroppen.  Hun har hatt to timer dressurtrening og skal ha en time sprangtrening på søndag.

Vi lurer på hvor mange hester som finns i Tana.  Mette Lillebostad, som er veterinær i Tana, mener at det er rundt 150.  Eva Britt Birkenes sier at det er bare ca 10 som driver konkurranseridning.

Tre hesteglade jenter. F.v. Julie, Inger Anne og Eva Britt!

Jeg sier at det er noe jeg virkelig lurer på: Hva gjør de med møkka som hestene dumper her inne?  Jo, sier Eva Britt, den samles i en container og kjøres bort, når denne er full.

Møkk er gjødsel

Vi mener at de burde solgt møkka.  Det er kjempefin gjødsel.  Hvis man brer den over blomster eller grønnsakrabatt nå om høsten, blir det vel biologisk det som vokser opp neste år.  Dette skal de virkelig tenke på.  10 kroner bøtta er billig gjødsel.

Menn er mangelvare

Vi ser med egne øyne bare to menn, som virker som om de har en finger med i det som skjer.  Den ene er Håkon Kjølås.  Vi fant ut at 100% av familiemedlemmene hans familie deltar her!  Kjempebra! 

Styret i Tana Kjøre- og Rideklubb

Lederen heter Laila H. Johannessen, nestleder er Eva Britt Birkenes og styremedlem og kasserer er Mette Lillebostad.  Varamedlemmer til styret er Eva Berg og Siren J. Helistø.

Klubben har rundt 65 medlemmer.  De ønsker at flere barn og unge, ja gjerne voksne også, skal få øynene opp for hestesporten.  Har du lyst til å vite mer, så bare ta kontakt, er oppfordringen!

En sjeldenhet i hestemiljøet: En mann! Håkon Kjølås gjør all slags praktisk arbeid, legger vi merke til. Her tar han en velfortjent pause i kafeen.

Tonje K. Halvari (til høyre) med hesten Poseidon og den dyktige hestepasseren Ragnhild Hildonen.