Vil Jens ha mer demokrati?

Foran det viktige G-20 møtet denne uken skrev det tyske nettstedet German-Foreign-Policy.com (som betyr "Tysk utenrikspolitikk") i går at "Berlin forbereder nå flere tiltak for å fremme sitt hegemoni over Europa….Berlin vil bli det nye hovedkvarteret for EU".

Demokrati er fali’, det

Jeg hører i radio og på TV at blant andre vår egen statsminister er overgitt over at grekerne selv skal få bestemme over hva de ønsker om fremtiden.  Det virker nesten som om en statsminister som legger skjebnen i folkets hender, er ubrukelig. Er det ikke det som er demokrati?

Tiden er kort!

Europeiske ledere klarte ikke å bli enige i helgen om penger til europeiske banker.

Et europeisk imperium reiser seg

Det er mange euro-skeptikere som mener at vi nu ser slutten på euroen, ja noen går så langt som til å hevde at selve EU-prosjektet dør. Men det tror ikke jeg. Tvertom! Man skal ikke undervurdere mellom-europeernes drøm om et imperium, og deres vilje til å gjennomføre drømmen.

Demokrati i Europa

Jeg må få presisere overfor Kjell Svenske, i forbindelse med en diskusjon i bladet Finnmarken, at Jens og jeg er for mer demokrati.

Men jeg blir bekymret når jeg ser  at man blant annet  i Berlin's elite for alvor  drøfter fordelene  ved diktatoriske regjeringsformer, selv om de kaller det for midlertidige ordninger. (Det stod i "Internationale Politik"  som er et tysk utenrikspolitisk eksperttidsskrift).

De viser blant annet til at vi i Vesten på en måte har utsatt oss selv for det de kaller demokratisk tretthet og en utvanning av de demokratiske systemer og institusjoner.

Man drøfter muligheten for  å forynge de demokratiske systemer som de mener har blitt mett av dage.

Den nye økonomiske veksten i land som Kina og Russland trekkes frem som gode eksempler. Der har man klart å tenne gløden og konkurrranseevnen. I Berlin spør man seg rett og slett om autoritære systemer er bedre fordi beslutninger kan gjøres mye raskere da enn i "sidrumpete demokratier".

Kanskje er det sånn. Ikke vet jeg. Men jeg må innrømme at det går kjølige ilinger gjennom ryggmargen når jeg tenker på at disse tankene kommer fra Berlin's elite som trekker i snorene bak den tyske  hverdagspolitikken.

Jeg liker uansett  å kommentere det andre har sagt i Europa. Og gjerne saker og ting som ikke alltid kommer frem i media generelt.  Men Jens og jeg er helt klart for mer demokrati.  De som vil ha mindre demokrati finner vi helt andre steder. Og antallet øker faretruende.

Olav E. Johansen

Er alle i Europa for demokrati?

"Jeg trodde de fleste i vår del av verden var for demokrati?" sier Bjørn Ø. Andreassen i et interessant leserinnlegg i Finnmarken.

En av arkitektene for et forenet Europa, Jean Monnet, hadde en visjon for et Europas Forente stater på 1950-tallet. Han ville ha en herskerklasse av teknokrater (eksperter av forskjellig slag) som ikke kunne stilles til ansvar overfor velgergrupper. Altså lite demokrati!

Presidenten i Det europeiske råd, Herman van Rompuy, minner alle om å legge til side nasjonale interesser til fordel for unionstanken. Idealet i Brüssel er det supranasjonale, det overnasjonale. Altså lite demokrati!

Lisboa-traktaten legger grunnlaget for Jean Monnets tanker om et teknokratisk Europa, et ekspertvelde, som vi nu for alvor ser konturene av.

EU Observer slår fast at en junta av eksperter og teknokrater mer og mer vil styre utviklingen. EU-landene er dermed ikke så demokratiske som vi trodde.

I Hellas viser en meningsmåling til og med at 30 prosent av befolkningen heller ønsker å bli styrt av en teknokrat-junta enn av demokratisk valgte politikere. Og nesten 25 prosent vil ha "den sterke mann" - i demokratiets vugge.

Den tidligere kansler, sosialdemokraten Gerhard Schröder, sa i august at: -"Den pågående krisen gjør det nådeløst klart at vi….er nødt til å gi slipp på nasjonal suverenitet".

Jens og jeg vil ha mer demokrati, mens sosialdemokraten Schröder vil ha mye mindre demokrati.

Olav E. Johansen